BOULARIAH Lila2024-02-182024-02-182022Etudes Linguistiques Amazigheshttps://dspace.ummto.dz/handle/ummto/22997104 p. : ill. ; 30 cm. (+CD-Rom)Aseggas n 2019, d aseggas yebda umussu n lḥirak, agdud azzayri yekker-d ad yessuter izerfan-is d rwaḥ n yimḍebbren i yetṭfen tamurt. Aṭas n tmesbaniyin id-yellan deg tnebḍiyin meṛṛa, anda agdud yettɛeggiḍ s iberriḥen mgal adabu. Deg unadi-agi-nneɣ, nexdem tazrewt tasnilesmetti n iberriḥen n lḥirak deg temdint n Tizi-Wezzu. Nejmeɛ-d azal n 131 n yiberriḥen id yettusarsen deg tewriqt n Facebook. Iswi-nneɣ deg unadi-agi, nebɣa ad nzer anta-tent tutlayin i sexdamen yimesbaniyen n Tizi-Wezzu deg iberriḥen-nsen, wa ad neɛred ad nessleḍ tifyar-nni, syen ad d-nekkes tumanin tisnalsiyin yellan deg yal aberriḥ. Akken ad nessiweḍ ad d-nerr tiririyin, nebḍa tazrewt-agi ɣef sin n yeḥricen, amezwaru d aẓriyan, wis sin d tasledṭ. Deg uḥric aẓriyan, newwi-d awal ɣef tesnilesmetti s umata, syen nbedr-d tutlayin akk yellan deg tmurt n Lezzayer, d tidak i sexdamen deg temdint n Tizi-Wezzu. Syen nerna-d nefka-d tibadutin n inekta icuden ɣer usentel-nneɣ. Deg uḥric n tesledṭ, nexdem tasledṭ i yiberriḥen id- nejmeɛ meṛṛa. Deg tazwara, nekkes-d awalen ireṭṭalen neɣ ayen umi neqqar ireṭṭalen isnilsiyen, syen nefka-d laṣel-nsen, nessefhem-d anta tutlayt seg wanda iten-id-nerḍel. Amedya : -Cceɛb, ssadaqa, ljameɛ, maɛlic, ssuq. D imerḍilen seg tutlayt n taɛrabt. -Systéme, lvot. D imerḍilen seg tutlayt n tefransist. Syen-a, newwi-d awal ɣef wawalen imaynuten i yettusmarsen des yiberriḥen-agi d wamek i ddsen. Nufa-d d akken awal amaynut, yezmer ad yili yeddes s sin wawalen ttwacudden s tenzeɣt « n », neɣ ad yili s tmerna n kra n yiferdisen deg tazwara neɣ ɣer taggara n wawalen, akken yezmer ad yili d amerḍil seg tantaliyin n tutlayt-nni. Deg yimedyaten-agi id i teddun ad d-nefk kra n wawalen seg yal annaw : -Amezruy, tanefrut, tadukli, imeɣrasen. D asuddem n wawal. -Tilelli, tugdut, timunent. D ireṭṭalen seg tantaliyin n tutlayt n tmaziɣt. -Tafsut taberkant, tamurt n wezref. Tuddsa n sin n wawalen. Nufa-d yakan, asemres n wawalen imaynuten n tutlayin nniḍen s ttawil n usegzel(abréviation) amedya : GPRA, KDS. Deg tmaziɣt ur nesɛi ara awalen yedsen s wannaw-agi. Syen ɣer-s, nehder-d ɣef ayen yeɛnan amsekcem n tutlayin way gar-asent. Ay-agi d ayen id-nufa deg iberriḥen-nni n timesbaniyen n Tizi-wezzu, tugget seg-sen smersen ugar n snat n tutlayin. Deg yiwen n uberriḥ, ad d-afeḍ teqbaylit d tefransist, taɛrabt d teqbaylit, tafransist d teɛrabt, akkud teglizzit d tefransit neɣ teɛrabt. Ɛla ḥsab n leḥsabat i nexdem ɣef tutlayin yettwasxedmen, nufa-d d akken, tutlayt tafransist teṭṭef amḍiq amenzu s wazal n 32%, syen terna-d fell-as teɛrabt tazzayrit s wazal n 22% ɣer tama-s taɛrabt taklasikit s 21,27% , syen teqbaylit 20%, ma tutlayt taglizzit ur tettwasexdem ara aṭas 4,25%. Daɣen, nufa-d asemres n yirwisen deg yiberriḥen-nsen, aya-agi ittekk-d mi ara ad d-nexdem tasuqilt seg tutlayin-nniḍen, anda ara ad d-naf yal yiwen amek yemsel. Llan yirwisen ttwameslen s wawalen imaynuten neɣ s isuddamen, llan wiyaḍ s wawalen i yellan deg tutlayt, acku ttunefken-asen yinumak imaynuten, ma d wiyaḍ s tmerna n kra n yiferdisen i tefyar-nni, neqqar-asen irwisen n tseddast. Ma d ayen yeɛnan ilugan n tira, nufa-d aṭas n yimesbaniyen i yxedmen tucḍiwin deg tira n yiberriḥen-nsen, nufa-d d akken sɛan uguren deg : waddad amaruz, ajerriḍ n tuqqna, taseftit n yemyagen, asexdem n yeskilen n tutlayin nniḍen. Ilugan id-nufa s tuget, d widak i ycudden ɣer temsislit, anda i nwala ɣelḍen gar yilem « e » d « a ». Ɣer taggara n tezrawt-agi nneɣ, nufa-d iberriḥen n yimesbaniyen n temdint n Tizi-wezzu, ttwarun s waṭas n tutlayin ; taqbaylit, taɛrabt, tafransist, taglizzit. Daɣen, asexleḍ-agi n tutlayin, yessuffeɣ-d tuget n tumanin tisnalsyin, am wakken diɣ i d-nufa belli tumant i yellan s waṭas d tin umi qqaren asexleḍ n tutlayin (alternance codique).otherAnalyse sociolinguistiqueles slogansTizi-OuzouHirakLes réseaux sociauxAnalyse sociolinguistique des slogans du ʺHirakʺ dans la région de Tizi-OuzouThesis